Sakens bakgrunn

Saken gjaldt spørsmålet om et selskap skulle ilegges tilleggsskatt etter en feilføring i skattemeldingen. Caiano AS hadde i næringsoppgaven en stor inntektspost på om lag kr. 448 millioner på side 2 (resultatregnskapet). Denne var tilbakeført på side 4 i næringsoppgaven – skjemaet som korrigerer for forskjeller mellom regnskap og skatt.

Problemet var at det i tillegg forelå en tilbakeføring på side 4 på kr. 156 millioner som ikke hadde noen tilsvarende motpost i resultatregnskapet. Årsaken til feilen var at utfylleren uforvarende hadde valgt feil alternativ i en nedtrekksmeny i årsoppgjørsprogrammet (Maestro). Konsekvensen var at selskapet fikk et for stort underskudd i skattemeldingen – noe skattemyndighetene ønsket å ilegge tilleggsskatt for.

Caiano-saken illustrerer dermed et praktisk viktig spørsmål for både regnskapsførere, revisorer og selskaper: I hvilken grad kan rene tastefeil eller feilklikk i programvare anses som skrivefeil som fritar for tilleggsskatt?

Digitale feil som feilklikk i et årsoppgjørsprogram, kan anses som skrivefeil og dermed omfattes av unntaksregelen i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b.

Rettsspørsmålet

Det var uomtvistet at de ordinære vilkårene for tilleggsskatt var oppfylt. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var derfor om unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b kom til anvendelse – det vil si om feilen utgjorde en «åpenbar regne- eller skrivefeil».

Hva er en «skrivefeil»?

Ordlyden og forarbeidene ga begrenset veiledning, utover at det måtte foreligge noe som var skrevet feil, og at feilen måtte være utilsiktet.

Høyesterettspraksis har presisert at misforståelse av faktum ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkåret. Derimot har retten tidligere lagt til grunn at bruk av dataprogram kan føre til at det skrives inn andre tall enn tiltenkt, og at dette kan falle innenfor unntaket.

Flertallet (3-2) slo i avsnitt 42 fast at feilaktige avkrysninger og feil valg i nedtrekksmenyer er måter å «skrive feil tall» på i lovens forstand. Slike feil ligger nærmere de klassiske skrivefeilene enn feil som skyldes misforståelse av dataprogrammets automatiske funksjoner. Under den konkrete vurderingen kom flertallet til at utfyllerens feilvalg i nedtrekksmenyen var uforvarende, og at det dermed forelå en skrivefeil.

Dette innebærer at også digitale feil som feilklikk i et årsoppgjørsprogram, kan anses som skrivefeil og dermed omfattes av unntaksregelen i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b.

Vilkåret om at feilen måtte være «åpenbar»

For at unntaket skal komme til anvendelse, er det ikke tilstrekkelig at det foreligger en skrivefeil – den må også være åpenbar. I praksis innebærer dette at det må «springe i øynene» at noe er galt i skattemeldingen, uten at det nødvendigvis trenger å være klart hva feilen konkret består i.

I denne saken hadde tilbakeføringen på kr. 156 millioner ingen motpost i resultatregnskapet, og det fantes ingen fornuftig forklaring på posten. Statens anførsel om at beløpet kunne representere et tap som tilfeldigvis var like stort som utbyttet fra Wilson, ble avvist av flertallet. Flertallet legger også til grunn at feil som springer i øynene når poster ses i sammenheng kan være åpenbare.

Høyesterett understreker dermed at vurderingen av om feil er «åpenbar» må foretas ut fra en helhetsvurdering av skattemeldingen og næringsoppgaven, ikke bare isolert sett for den enkelte post.

Hvor går grensen?

Dommen klargjør hva som faller innenfor og utenfor unntaket. Feil forståelse av de faktiske eller rettslige forholdene fritar ikke. Det samme gjelder dersom en bevisst fører inn feil tall. Det som gjenstår – og som kan gi fritak – er skrivefeil som oppstår som følge av slurv eller en glipp, enten ved feil inntasting av tall eller ved feil kobling av tall.

Selv om en slik slurvefeil foreligger, er dette ikke alene tilstrekkelig: Feilen må i tillegg være åpenbar. Det er altså bare de mest iøynefallende feilene som gir grunnlag for fritak. Unnlatelse av å føre opp tall faller normalt utenfor bestemmelsen, ettersom manglende opplysning sjelden vil fremstå som like synbar for Skatteetaten som en åpenbar feilføring.

Caiano-dommen gir derfor en viktig avklaring: Utilsiktede skrivefeil og feilklikk kan gi fritak for tilleggsskatt, men bare der feilen objektivt sett fremstår som klart iøynefallende for skattemyndighetene når skattemeldingen leses i sammenheng.

Praktisk betydning for selskaper, regnskapsførere og revisorer

Dommen har praktiske konsekvenser for alle som arbeider med utfylling av skattemelding og næringsoppgave:

• Feil i nedtrekksmenyer og avkryssinger kan være «skrivefeil»
   Ikke alle tekniske feil er misforståelser av systemet; rene feilklikk kan falle inn under unntaket. 
• Bare de mest åpenbare feilene fritar for tilleggsskatt
  At en post er ulogisk eller vanskelig å forklare kan tale for at feilen er åpenbar. 
• Bevisst feilføring eller feil rettsforståelse omfattes ikke
  Dommen gir ikke «fribillett» ved uenighet om rettsregler eller bevisst risikotaking.

For selskaper innebærer dette at dokumentasjon rundt hvordan feilen oppstod og hvordan posten fremstår i helheten av regnskap og skattemelding, kan være sentral ved en eventuell dialog med Skatteetaten.

Har du behov for en nærmere vurdering av om en konkret feil kan anses som en åpenbar regne- eller skrivefeil etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b, kan det være hensiktsmessig å få en juridisk gjennomgang av saken.