Loven åpner for at det kan fastsettes nærmere regler om fritak, formidlingsselskapers tredjepartsansvar, offentliggjøring og ikrafttredelse, samt overgangsregler i forskrift. Før loven trer i kraft ønsker departementet å avklare disse spørsmålene, og har derfor sendt på høring et forslag til forskrift hvor det foreslås å innføre enkelte fritak, klargjøre formidlingsselskapenes ansvar, og fastsette regler for når kommunale forskrifter om overnattingsavgift kan tre i kraft og kunngjøres. Det foreslås også en overgangsbestemmelse som gjør det mulig for kommuner å begynne å kreve inn overnattingsavgift allerede i 2027.
Høringsfristen er 7. april 2026.
Hva går overnattingsavgiften ut på?
Besøksbidragsloven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet mulighet til å innføre en overnattingsavgift for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder, som toaletter, avfallshåndtering, stier, tilrettelegging og informasjon.
Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet, herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.
Det er verdt å merke seg at overnatting i egne campingvogner, bobiler og telt ikke omfattes av avgiftsplikten.
Overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 % av vederlaget for overnattingen eksklusiv merverdiavgift. Kommunen kan selv bestemme om avgiften skal gjelde hele året eller kun enkelte måneder, men ordningen må i så fall gjelde for hele kommunen.
Som hovedregel er det tilbyderen av overnattingstjenesten (hotellet, utleieren, overnattingsstedet) som skal beregne og kreve inn avgiften fra gjesten og betale den videre til kommunen. I enkelte tilfeller kan også formidlingsselskaper/plattformer bli pålagt ansvaret for å beregne, kreve inn og innbetale
overnattingsavgiften til kommunen.
Hvilke kommuner kan innføre overnattingsavgift?
Det finnes ikke en forhåndsdefinert «liste» over hvilke kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet.
Ordningen er lagt opp slik at kommunen må sannsynliggjøre at den har særlig stor belastning fra reiselivet, og dokumentere dette gjennom en egen plan som skal behandles og godkjennes av departementet før kommunal forskrift kan tre i kraft.
Planen skal inneholde:
• En plan for bruken av inntektene fra avgiften.
• En beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende.
• En vurdering av om kommunen kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet.
• En begrunnelse for hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med lovens formål.
Kommunen må også kunne dokumentere at den har lagt til rette for at berørt næringsliv har fått komme med innspill til planen.
Når loven trer i kraft, kan kommuner sende inn plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiften til departementet for behandling. Videre må kommunen vedta en kommunal forskrift som først kan tre i kraft etter at planen er godkjent av departementet. Godkjennelsesprosessen innebærer at det vil kunne ta noe tid fra loven trer i kraft til kommunen kan starte å kreve inn overnattingsavgift
Forslaget til forskrift om overnattingsavgift reiser både strategiske og praktiske spørsmål, særlig for kommuner og aktører i overnattings- og reiselivsnæringen
Forslaget til forskrift; fritak, ikrafttredelse og formidlere
Høringsforslaget inneholder flere viktige fritak fra overnattingsavgiften. Blant annet foreslås det fritak for:
-
innkvartering av arbeidere i brakkehotell
-
overnatting på skoletur som oppfyller vilkårene etter opplæringslova § 4 6 (elever, undervisningspersonell og medhjelpere)
-
overnatting i midlertidig botilbud etter sosialtjenesteloven § 27
-
overnatting i skoler, idrettshaller og lignende lokaler i forbindelse med idretts- og kulturarrangementer
-
gjestehybler i borettslag, eierseksjonssameier og tilsvarende (for beboere og beboernes gjester)
-
overnatting som del av tilbud i ideelle eller medlemsbaserte organisasjoner, når tilbudet gis på ikke kommersielle vilkår
-
overnatting i bedriftshytter som arbeidsgiver eier eller langtidsleier til bruk for ansatte i fritiden
-
dugnadsbaserte overnattingstilbud i ikke betjente anlegg
Det er viktig å merke seg at fritaket for frivillige organisasjoners overnattingstilbud kun gjelder ubetjente anlegg. Betjente turisthytter og andre overnattingsformer som drives av frivillige organisasjoner – for eksempel i regi av DNT eller Skiforeningen – anses som del av det kommersielle overnattingsmarkedet og vil ikke være fritatt fra avgiften.
Forslaget inneholder også regler om når kommunal forskrift kan tre i kraft. Departementet foreslår at kommunale forskrifter om overnattingsavgift som hovedregel må vedtas og kunngjøres senest 31. desember året før forskriften skal tre i kraft. Dette skal bidra til forutsigbarhet for både næringsliv og overnattingsgjester, og hindre at ordningen endres midt i året. For å gjøre det mulig for kommuner å innføre overnattingsavgift allerede i 2027, foreslås det en overgangsbestemmelse knyttet til fristen for vedtakelse og kunngjøring.
Videre foreslås presiseringer om formidleransvar, herunder ansvaret til formidlingsselskaper som Airbnb, Finn.no mv. Formidlere skal etter forslaget ikke være ansvarlige for manglende innbetaling av overnattingsavgift når dette skyldes at tilbyderen har gitt uriktige opplysninger til formidleren. Formidleren kan heller ikke pålegges å undersøke om informasjonen mottatt fra tilbyderen er korrekt. Det foreslås også regler om hvilket formidlingsselskap som er ansvarlig når flere formidlere er involvert i samme transaksjon.
Departementet foreslår også at pasienter som har rett til overnattingsgodtgjørelse for nødvendig overnatting etter pasientreiseforskriften § 12, også skal få refundert overnattingsavgiften. Det foreslås at det tas inn en bestemmelse i pasientreiseforskriften om dette.
Her kan du lese mer om
Tålegrenseanalyse for Ålesund kommune – dette betyr funnene i praksis
Hvem kan dette være viktig for?
Hvordan ordningen utformes og praktiseres vil både være viktig for:
-
Kommuner med høyt besøkstrykk som trenger mer forutsigbarhet for finansiering av reiselivsrelaterte fellesgode.
-
Tilbydere av overnattingstjenester og formidlingsselskaper/plattformer som skal praktisere ordningen.
-
Reiselivsnæringen som helhet, som kan påvirkes av at avgiften endrer gjestenes reise- og forbruksmønster.
-
Overnattingsgjester som vil oppleve høyere priser på overnatting.
Mulige utfordringer for kommuner og næring
Formålet med overnattingsavgiften er å gi kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et verktøy for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder og bedre håndtering av besøksbelastning. Samtidig vil en ny avgift og et nytt regelverk også kunne skape praktiske, administrative og konkurransemessige utfordringer i gjennomføringen – både for kommunene og tilbydere av overnattingstjenester.
-
Administrative kostnader og kapasitet: For kommunen handler dette ikke bare om å utarbeide en plan og vedta en forskrift, men også om å fungere som innkrevings- og forvaltningsmyndighet for ordningen, med behov for rutiner for veiledning, kontroll og oppfølging.
-
Etterlevelse: Krav til beregning, dokumentasjon, rapportering og innbetaling kan oppleves håndterbart for store, profesjonelle aktører – men bli krevende for små tilbydere og privat korttidsutleie.
-
Ulik praksis mellom kommuner: Kommunene kan velge at avgiften skal gjelde hele året eller bare i deler av året, og det kan gi betydelige variasjoner i praktisering og sesongtilpasning. Krav om at lokale forskrifter i utgangspunktet skal vedtas og kunngjøres innen en frist året før ikrafttredelse bidrar til mer forutsigbarhet, men samlet sett kan ordningen likevel bli fragmentert for aktører som opererer på tvers av kommunegrenser (hotellkjeder, større utleiere og plattformer).
-
Konkurranse og prisvirkninger (destinasjoner og overnattingsformer): Avgiften vil øke totalprisen for gjesten der den innføres, og kan påvirke etterspørsel – særlig i prisfølsomme segmenter og i kommuner som konkurrerer tett med nabokommuner. Avgrensningen mot overnatting i egne bobiler, campingvogner og telt kan også gi en vridning i konkurranseflatene.
-
Prosent av pris (ikke fast beløp): En prosentmodell gir en høyere avgift i kroner jo dyrere overnattingen er, og medfører en forskjellsbehandling som ikke kan begrunnes i formålet med loven. Ved innføringen av loven argumenterte flere aktører innenfor reiselivsnæringen for at en fast kronesats per gjest/natt ville vært enklere, mer forutsigbar og mer rettferdig.
-
Avgrensninger og fritak: Fritakene ivaretar viktige hensyn knyttet til blant annet skole, helse og sosiale forhold, men kan reise avgrensningsspørsmål i praktiseringen. Det gjelder blant annet vurderingen av hva som utgjør «ikke-kommersielle vilkår”, hva som kvalifiserer som brakkehotell, rekkevidden av fritaket for arrangementsovernatting i skoler og idrettshaller, grensen mellom dugnadsbasert og kommersiell drift, samt avgrensningen av medlemsbaserte ordninger og hybride tilbud i grenselandet mellom ideell og kommersiell virksomhet. Slike uklarheter kan gi behov for tydelig veiledning fra myndighetene for å sikre enhetlig praksis og forutsigbarhet for de berørte aktørene.
Totalt sett vil ordningen kunne gi et viktig finansieringsbidrag til reiselivsrelaterte fellesgoder i særlig belastede kommuner, men det er flere områder der både kommuner og næring kan ha nytte av tydeligere rammer, gode veiledere og forutsigbare rutiner for innføring og praktisering.
Veien videre – hva bør dere tenke på?
Forslaget til forskrift om overnattingsavgift reiser både strategiske og praktiske spørsmål, særlig for kommuner og aktører i overnattings- og reiselivsnæringen. Frem mot høringsfristen 7. april 2026 er det noen forhold det kan være lurt å ha et bevisst forhold til:
• avklare om, og hvordan, overnattingsavgift er aktuelt i egen kommune eller virksomhet
• få oversikt over økonomiske og praktiske konsekvenser
• identifisere eventuelle gråsoner og behov for avklaringer
• vurdere om dere bør gi egne høringsinnspill, og hva dere i så fall vil oppnå.
Hva med cruiseavgiften?
Parallelt med arbeidet med overnattingsavgiften har regjeringen startet en utredning av en kommunal cruiseavgift, som del av oppfølgingen av besøksbidragsloven. Nærings- og fiskeridepartementet har hatt dialogmøter med berørte aktører (bl.a. innspillsmøte 10. februar 2026), og ambisjonen er at kommunene skal kunne starte innkreving i løpet av 2027. Samtidig er departementet tydelig på at ordningen fortsatt er i en utredningsfase: beregningsmodellen er ikke avklart