Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til ny bestemmelse i vareførselsloven. Forslaget innebærer at norske aktører som trenger et identifikasjonsnummer for å oppfylle krav i EU‑regelverk gjennomført i norsk rett, må registrere seg hos Tolletaten.

Bakgrunn: EORI‑nummer og Norges særstilling

Et fellestrekk ved EU‑sektorregelverk som stiller krav eller utløser plikter ved innførsel eller utførsel av varer, er at berørte aktører identifiseres med et EORI‑nummer (Economic Operator Registration and Identification number), EUs virksomhetsidentifikator for tollformål. Norge er imidlertid ikke del av EUs tollområde og er ikke omfattet av EUs tollovgivning, og utsteder derfor heller ikke EORI‑nummer til aktører i Norge.

Dette har skapt utfordringer for norske økonomiske aktører ettersom en rekke EØS‑relevante EU‑rettsakter som stiller krav til varer som innføres fra tredjeland, krever eller forutsetter at aktørene har EORI‑nummer eller tilsvarende tollidentifikasjonsnummer.

Forslaget: Tolletaten administrerer ny ordning

Det foreslås at registreringsordningen administreres av Tolletaten, og at aktører i Norge må registrere seg der når det som følge av EØS‑relevante EU‑rettsakter kreves at aktøren har et identifikasjonsnummer knyttet til toll og vareførsel.

Departementet foreslår å bruke aktørens organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret med prefikset «NO» – et format EU‑kommisjonen aksepterer, da det er i tråd med tillatt format for EORI‑nummer.

Tolletaten vil hente opplysningene fra Enhetsregisteret, tildele identifikasjonsnummeret og dele opplysningene med EU‑kommisjonen. I første omgang gjelder registreringsplikten aktører som er berørt av CBAM‑forordningen ((EU) 2023/956), som foreslås gjennomført i Norge gjennom forslag til CBAM‑lov.

Personvern

Når aktøren er et enkeltpersonforetak, kan opplysningene som registreres knyttes til enkeltpersoner og falle inn under personvernforordningens definisjon av personopplysninger. Behandlingen anses likevel som lovlig etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, da den er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse.

Tiltaket vurderes som forholdsmessig, ettersom opplysningene er offentlig tilgjengelige og behandlingen er lite inngripende og gjelder en avgrenset krets av virksomheter og økonomiske aktører som driver import og eksport.

Kostnader og ikrafttredelse

Utvikling og etablering av registeret anslås av Tolletaten til å koste om lag 19 millioner kroner (eks. mva.), mens varige drifts- og forvaltningskostnader anslås til om lag 13 millioner kroner (eks. mva.).

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. juli 2026, slik at registreringsordningen under Tolletaten kan etableres og tas i bruk av norske virksomheter som trenger et EU‑anerkjent identifikasjonsnummer tilsvarende EORI.

Frist for høringssvar

Høringsfristen er mandag 13. april 2026. Høringssvar om den nye registreringsordningen sendes digitalt via regjeringen.no. Alle instanser – også de som ikke står på høringslisten – kan gi høringssvar.

Høringssvar er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på Finansdepartementets nettsider.

For de som ønsker å lese mer, se høringsnotatet her

Tell innen skatt, avgift og toll – hva kan vi bidra med?

I Tell har vi et sterkt fagmiljø innen skatterett, merverdiavgift og toll/indirekte skatter. Teamet vårt kombinerer lang erfaring fra både privat og offentlig sektor med solid bransjeinnsikt.

Vi bistår blant annet med:

• praktisk og strategisk skatterådgivning gjennom hele virksomhetens livsløp

   

• strukturering og omorganisering (fusjoner, fisjoner, omdannelser, konsernstruktur, finansiering og investeringer)

   

• merverdiavgift og indirekte skatter, inkludert komplekse avgiftsspørsmål i finans- og energisektoren

   

• grensekryssende problemstillinger, skatteavtaler, kildeskatt og vurderinger av fast driftssted

• dialog og prosess mot skattemyndighetene, inkludert bindende forhåndsuttalelser og klagesaker

Felles for arbeidet vårt er at vi gir klare, gjennomførbare råd som er juridisk korrekte, forretningsmessig fornuftige og tilpasset virksomhetens faktiske hverdag.