Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som gikk konkurs. Arbeidsavtalen fastsatte en arbeidstid på 40 timer i uken, og overtid var inkludert i månedslønnen. Etter konkursen krevde prosjektlederen overtidsbetaling. Da kravet ikke førte frem overfor NAV Lønnsgaranti, reiste han erstatningssøksmål mot selskapets styreleder, daglige leder og hovedaksjonær.
Hovedspørsmålet var om prosjektlederen hadde en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd, slik at han var unntatt fra reglene om overtidsbetaling.
Tingretten og lagmannsretten kom til at stillingen var «særlig uavhengig», og at styrelederen uansett ikke hadde opptrådt uaktsomt. Høyesterett kom derimot til at prosjektlederen ikke hadde en slik stilling, og opphevet lagmannsrettens dom.
Høyesterett understreker at arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd er en snever unntaksregel som må praktiseres restriktivt. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren har fleksibel arbeidstid eller betydelig frihet til å utføre arbeidsoppgavene slik vedkommende selv ønsker. For å omfattes av unntaket må stillingen innebære en «tydeleg og openberr uavhengigheit».
Retten fremhever at den sentrale vurderingen er om arbeidstakeren i vesentlig grad kan bestemme hvilke oppgaver som skal utføres, hvilke oppgaver som skal delegeres, hvordan arbeidet skal utføres, og når arbeidet skal utføres.
Et sentralt spørsmål i saken var om vurderingen bare skal ta hensyn til interne rammer fastsatt av arbeidsgiver, eller om også eksterne forhold er relevante.
Høyesterett avviser at vurderingen kan begrenses til arbeidsgiverens interne rammer. Også eksterne forhold, som prosjektfrister, kundekrav og øvrige ytre forhold som legger føringer på arbeidet, må inngå. En stilling er ikke særlig uavhengig dersom slike forhold i praksis begrenser arbeidstakerens kontroll over egen arbeidstid, selv om arbeidsgiveren ikke fastsetter konkrete grenser.
Høyesterett tolket unntaket i lys av arbeidstidsdirektivet og EU-domstolens praksis. Etter dette er det avgjørende ikke bare om arbeidstakeren kan organisere arbeidsdagen fleksibelt, men om vedkommende har reell frihet til å bestemme arbeidstidens omfang og varighet. Høyesterett oppsummerer rettstilstanden slik:
For at unntaket i arbeidsmiljølova § 10-12 andre ledd skal koma i bruk, er det ikkje tilstrekkeleg at stillinga gjev arbeidstakaren fleksibel arbeidstid. For å bli rekna som ei særleg uavhengig stilling, må ho for arbeidstakaren innebera tydeleg og openberr uavhengigheit. I denne vurderinga vil det vera sentralt om arbeidstakaren har stor fridom til å bestemme 2 omfanget av og tidspunkta for arbeidet. Vurderinga må under alle omstende vera konkret og ta inn over seg alle rammevilkår.
Selv om prosjektlederen hadde betydelig frihet til å organisere prosjektene og utføre arbeidsoppgavene, mente Høyesterett at han ikke hadde tilsvarende frihet til å bestemme arbeidsmengden eller når arbeidet skulle utføres. Arbeidet var i betydelig grad styrt av prosjektgjennomføringen og de krav som fulgte av prosjektene han hadde ansvar for. Han kunne i realiteten ikke avslå oppgaver eller fritt regulere arbeidsomfanget. Ansvaret for inntil fem samtidige prosjekter begrenset selvstendigheten, og behovet for å be om avspasering talte også mot at stillingen var særlig uavhengig.
Høyesterett konkluderte derfor med at vilkåret for «særlig uavhengig stilling» ikke var oppfylt.
Dommen illustrerer at vurderingen av om en stilling er «særlig uavhengig» må foretas konkret og med utgangspunkt i den faktiske arbeidssituasjonen. Det er ikke tilstrekkelig å vise til stillingstittel, høy grad av faglig autonomi eller at arbeidstakeren selv organiserer arbeidsdagen.
Særlig viktig er Høyesteretts presisering av at også eksterne rammevilkår må inngå i vurderingen. Mange virksomheter har ansatte som arbeider relativt selvstendig, men som samtidig er underlagt stramme prosjektfrister, leveransekrav eller kundeoppfølging. Etter dommen vil slike forhold kunne tale mot at stillingen anses som særlig uavhengig.
Arbeidsgivere som benytter unntaket i arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd, bør derfor vurdere om eksisterende klassifiseringer fortsatt er holdbare i lys av Høyesteretts avklaring. Feilklassifisering kan medføre krav om overtidsbetaling og andre økonomiske konsekvenser.
Henrikke Horni Bugten | Advokatfullmektig MNA
E: henrikke.horni@tellnorge.no | T: +47 958 45 590
Linn Terese Engvik | Advokat | Direktør
E: linn.terese.engvik@tellnorge.no | T: +47 975 14 635